Kampen om utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget var en av de mest langvarige og bitre politiske konfliktene i Norge i etterkrigstida. Demonstranter lenket seg fast i polarkulda og noen sultestreiket for å stoppe kraftutbyggingen. Sivil ulydighet har aldri tidligere blitt brukt i et slikt omfang, over så lang tid. Regjeringen sendte flere hundre politifolk til Alta for å hamle opp med demonstrantene, og vurderte å bruke soldater mot aksjonistene. Journalist Martin Hjorthol trekker den 25 år gamle striden frem i lyset, for å forstå kreftene og mekanismene bak konflikten. Striden om Alta ble også en etnisk konflikt, et oppgjør om norsk samepolitikk og et vannskille i samisk historie.