Livet til Clarisse er styrt av andres ønsker og behov, og hun tas som en selvfølge. Da enkemannen Emil flytter inn i nabohuset sammen med sin mor, skjer det et brudd i hverdagen. Nå møter Clarisse noen som legger merke til henne på en ny måte. Dette tvinger henne til å stille spørsmål ved hva hun selv ønsker, og ved vanene i hverdagens sosiale samspill. Er disse bare et uttrykk for at en tar hverandre for gitt, eller kan de også være uttrykk for omsorg og kjærlighet?
