Soudabeh Alishahi tilhører en ny generasjon iranske forfattere som har lørsrevet seg fra den formelle persiske litteraturtradisjonen. Gjennom en langt friere, muntlig uttrykksform skaper hun engasjement for sine medsøstres situasjon. Novellene i denne boken gir et innblikk i den iranske hverdagen, og spesielt i kvinnenes situasjon i tiden før, under og etter den islamske revolusjonen. Forholdet og kommunikasjonen mellom mann og kvinne går som en rød tråd gjennom samlingen, og man møter kvinner som på arbeidsplassen, i hjemmet og i forhold til myndighetene opplever at deres integritet og menneskeverd blir ignorert.
